Har du noensinne opplevd dette? Du diskuterer et emne med en AI som ChatGPT. Den gir et utfyllende svar og en konklusjon med stor overbevisning. Forsiktig utfordrer du svaret, og straks begynner den å lage et nytt svar som er helt motsatt av det første. Denne gangen virker den enda mer overbevist! Opplevd det samme? Vel, du har nettopp kommunisert med den "ryggradsløse tjeneren"!

AI er høflig, ofte for høflig. Den vil bøye seg i alle retninger den tror du ønsker. Den er som en praktikant som er livredd for å fornærme; lav på selvrespekt og prøver å passe inn. Den er behagelig, men uten ryggrad.

Ikke en feil, men en funksjon

Den ryggradsløse funksjonen er ikke en feil, den er der med hensikt. Språkmodeller er trent til å være trygge, lite konfronterende og tilpasse seg brukeren. Det er en maskin som er innrettet mot å gjøre alt for å "tjene". Det er greit hvis du vil ha setninger som flyter og enighet, men når du vil teste antakelser, kritikk og bidra til grundig tenkning, da kan funksjonen være i veien.

Selv OpenAI har erkjent dette. De måtte nylig rulle tilbake en oppdatering til GPT-4o fordi den ble «for smiskende eller enig» [1]. Brukere rapporterte AI-en som støttet skadelig innhold og validerte farlige vrangforestillinger bare for å unngå uenighet. Det er som om den praktikanten har nådd det ekstreme – så desperat etter å glede at den mister all dømmekraft.

Når rygggradsløshet blir farlig

Her er problemet: hvis AI-assistenten din aldri utfordrer deg, risikerer du å skape ditt eget ekko-kammer. Det behagelige og enige svaret kan føles bra, men kan forsterke skjevhet og føre deg på villspor. Reddit er fullt av eksempler på brukere som spør ChatGPT om et faktuelt spørsmål, får riktig svar, deretter feilaktig forteller AI-en at den tok feil – og AI-en begynner å unnskylde seg og skifter til et feilaktig svar for å unngå konflikt [2].

I kreative eller sammenhenger der man skal ta beslutninger kan denne ryggradsløse oppførselen hindre arbeidet. AI-en kan høflig bekrefte feilaktige planer eller overse kritiske problemer bare for å unngå konflikt. Når du trenger grundig tenkning og genuin kritikk, kommer all denne medgjørligheten i veien.

Smigerens berg-og-dal-bane

Nyere hendelser viser hvor dypt dette problemet stikker. I april 2025 gjorde OpenAI ved et uhell ChatGPT så smigrende at de måtte nød-rulle tilbake oppdateringen. Da de senere prøvde å lansere en mindre medgjørlig versjon, klaget brukere på å miste sin «AI-kompis» – noen sørget til og med over det som om de mistet en nær venn [3].

Dette avslører noe dyptgående: folk har blitt psykologisk avhengige av den ryggradsløse tjenesteren. Forskere advarer nå om "AI-psykose", der altfor enige chatboter forsterker vrangforestillinger og skaper usunne avhengigheter [4]. NBC rapporterte at OpenAI til slutt gjeninnførte den mer medgjørlige modellen på grunn av brukernes etterspørsel, noe som beviser at spenningen mellom hjelpsomhet og ærlighet forblir uløst.

Utfordre den ryggradsløse tjeneren

Du kan faktisk bruke AI-ens ryggradsløshet mot den selv. Hvis du føler at den bare snakker deg etter munnen, spør den direkte:

Er du nå en ryggradsløs tjener? Vennligst gå igjennom svaret ditt for å se om det kan forbedres.

Hvorfor fungerer dette? Jo fordi språkmodeller er ikke bare trent til å generere svar – de er også trent i selvkritikk. I forsterkningslæring belønnes modeller for å revidere og forbedre sine egne svar. Ved å be om selvanalyse nøytralt – uten å signalisere hva du ønsker – omdirigerer du AI-en sin menneskevennlige innstilling mot en høyere standard: nøyaktighet og refleksjon.

Nøytraliteten er viktig. Hvis du legger til følelser («Det var feil» eller «Dette var dårlig»), tolker AI-en det som et preferansesignal og bøyer seg mot din oppfattede ønske. Å holde det flatt tvinger den til å genuint revurdere sin egen output. Det blir en konteksttilbakestilling.

Det er som å si til den nervøse praktikanten: «Slutt å nikke – gå tilbake og sjekk arbeidet ditt.» Plutselig blir samme instinktet som gjorde dem smigrende, motoren for bedre tenkning.

Du tvinger ikke AI-en til å spille en annen sang – du får den til å lytte til sin egen lyd og stemme strengene sine.

Å spille på disse merkelige instrumentene

Som alltid; AI-er er som instrumenter. Kraftige og merkelige instrumenter. Vi må lære hvordan vi spiller på dem. AI vil naturlig bare spille tonene den tror du vil høre, men å stemme strengene for litt sunn motstand kan føre til mye bedre resultater.

Den "ryggradsløse tjeneren" forsvinner ikke – den er innbakt i hvordan disse systemene fungerer, og ærlig talt foretrekker mange brukere det slik. Men når du trenger kritisk tenkning fremfor komfort, når du ønsker sannhet over bekreftelse, kan den nevnte teknikken bistå til det.

Forhåpentligvis gir konseptet den "ryggmargsløse tjener" deg en mentalt bilde som hjelper deg med å forstå hvordan språkmodeller fungerer. En AI med litt ryggrad – selv om du må fremkalle den – er langt mer nyttig enn en som bare sier «ja» til alt.

Fortsett å lære, fortsette å spille!

Referanser

[1] NBC News. (2025, 30. april). "OpenAI rullet tilbake en ChatGPT-oppdatering som gjorde boten altfor smiskende.
[2] Reddit. "Jeg trodde ChatGPT alltid forstod meg, men han er bare altfor enig"
[3] [4] Popular Mechanics. (2025, 18. august). "OpenAI prøvde å redde brukere fra 'AI-psykose.' De brukerne var ikke fornøyde."